Hva læres elever om kjønnsteori? -hentet herfra

Overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020, understreker betydningen av kritisk tenkning. Her fremgår det at skolen skal bidra til at elevene utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, og handler med etisk bevissthet. Opplæringslovens formålsparagraf (§1-1) slår fast at opplæringen skal fremme "vitskapleg tenkjemåte" og bidra til "allmenndanning". Dette innebærer at elevene skal utvikle evnen til å tenke selvstendig, reflektere og vurdere informasjon kritisk.
Dette kravet ser imidlertid ikke ut til å gjelde for lærebokforfattere i følgende fag, lærebøker og årstrinn:

U-Skolen:
Hva læres ungdom om kjønnsteori?
Overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020, understreker betydningen av kritisk tenkning. Her fremgår det at skolen skal bidra til at elevene utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, og handler med etisk bevissthet. Opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) slår fast at opplæringen skal fremme "vitskapleg tenkjemåte" og bidra til "allmenndanning". Dette innebærer at elevene skal utvikle evnen til å tenke selvstendig, reflektere og vurdere informasjon kritisk.
Til tross for dette, møter ungdom feilaktige vitenskapelige fremstillinger, i flg. fag, lærebøker og årstrinn:
Ungdom 'læres' feilaktig i følgende fag:

Bilde 1. En følge av det nye synet på kjønn

Samfunnsfag 8.klasse (Arena)
Arena 8 kaller tokjønnsnormen "ideen om at det bare finnes to kjønn" Boka forteller eleven at "kjønnet du er født som, ikke trenger være det du opplever deg som." Deretter sier boka feilaktig, at kjønn kan endres ved å vise til personer som har gjennomgått hormonbehandling og kirurgiske inngrep på kroppen. Det er eks. på en ukritisk formidling (jfr. Oppøving av kritisk sans i Opplæringslovens §1.) der kjønnsidentitet framstilles som det bestemmende for hvilket kjønn du er.
Boka trekker fram enkelttilfeller (aktivister) som har opplevd kroppsendrende medisinske inngrep positivt Boka viser ikke negative konsekvenser dette kan føre til, avdekket i UKOM- og CASS-rapportene. Heller ikke nevner de at FHI er kritisk til kjønnskorrigerende behandling, fordi den mangler vitenskap som peker på at det gir positiv helseeffekt. Heller ikke fler andre som har angret slik behandling de senere årene nevnes. Det er en kritikkverdig fremstilling skoleboka slik gjør.
På lik linje med andre lærebøker om identitet er kjønnsidentitet plassert sentralt, mens biologisk kjønn er plassert perifert! Men Identitet er et større psykologisk og filosofisk spørsmål enn eksempelvis at (biologisk) kjønn og naturopplevelse kan vektes likt for en persons identitet -lenke.
Boka påpeker at det er forbudt å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn eller kjønnsidentitet, men ingen kritiske refleksjoner over hva dette får for konsekvenser (biologiske menn i damegarderober, kvinnefengler, kvinneidrett etc.)
At biologiske forskjeller kommer til uttrykk i yrker og interesser er en realitet som norske skolebøker ikke vektlegger.

Bilde 2. Kjønns-identitetspolitikkens konsekvenser

Naturfag 9.klasse
Det uvitenskapelige begrepet "kjønnsidentitet" framstilles som noe alle har, som sitter i hodet, og som alle må forholde seg til og som omdefinerer og tilsidesetter biologi og vitenskap (I strid med Opplæringslovens §1.1). Boka presenterer også uttrykket "født i feil kropp" i forbindelse med kjønnsinkongruens. Hvor blir den kritiske vurderingen av her? Det må være forvirrende for elevene å forholde seg til skeiv teori og biologi i en uvitenskapelig miks, der følelser styrer og biologi må underordne seg kjønnsidentitet. Direkte i motstrid med en sentral intensjon i Kunnskapsløftet (§1.1).
Sosialt kjønn, hva man føler seg som, trekkes feilaktig inn i faget. Intersex beskrives feilaktig som en egen kjønnskategori. Det er en Disorder of Sex Development (DSD). Kvinner og menn har aldri de samme DSD-diagnosene. Alle som har en DSD-diagnose er enten hunn eller hann. F.eks. XXY-kromosomsammensetning er det bare menn som kan få (ekstra X-kromosom) .Likedan med 47,XYY (Jacobs syndrom) -kromosom (ekstra Y-kromosom) en medisinsk betegnelse for variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, der det er avvik mellom kromosomer, hormoner og/eller kjønnsorganer.
Læremidlene gir ikke lenger én definisjon på hva en kvinne og en mann er! Kjønn kan forstås på ulike måter: Biologisk kjønn er genetisk bestemt, mens kjønnsidentitet sitter i hodet, og handler om hva man følers seg som. Er det mismatch, kalles det kjønnsinkongruens.

Konklusjon: Staten, ved UDIR, burde passe på selv å følge Opplæringsloven i stedet for å dømme andre for diskriminering -lenke

Naturfag 10.klasse -kommer senere.